Begynnelsen på slutten..

Akkurat nå sitter jeg i sofaen hjemme i Kisemani, Mombsa. Sofaen som man ikke klarer å sitte i over en lengre tid. Ytterdøra står på gløtt og slipper inn den varme brisen. Utenfor vinduet går små barn hjem fra skolen, noen faller og begynner å skrike, godt mamma ikke er langt unna. Jeg har nettopp skrevet ferdig en bokrapport og oppvasken er tatt. Den oppvasken som hadde begynt å lukte litt..
Jeg surfer på nette, og leser på ei venninnes blogg at hun reiser hjem fra India i natt. I dag er det 4 uker til jeg sitter på flyet hjem. To tanker slår meg. Savnet etter mamma og pappa, storesøster, lillebrødrene og ikke minst mine fantastiske Sygnavenninner! Men samtidig så har jeg det så bra her nede. Hver dag når jeg sitter i Matauen og den kjører i full fart over brua med høy afrikansk musikk, nyter jeg hvert sekund. Det er en følelse som ikke går ann å beskrive, men den er herlig!!

Gatene er fulle av folk som selger forskjellige varer. Hvor ofte kan man sitte i bussen og man har muligheten til å kjøpe en flaske med ISkladt vann, eller en pose med friske epler igjennom bussvinduet? Det er så mye som jeg skulle ønske jeg kunne ta med meg til Norge. Alle de smilende afrikanerne, den gode lukta av all maten som blir stekt på gata, de morsome matatuene, alle komplimentene man får, og ikke minst alle de nye vennene!

Men Kenya er i Kenya, og Norge er i Norge. De siste fire ukene skal jeg nyyyte, for det er uker jeg aldri får igjen!