Magical Kenya

Last blogpost on this blog

2010-08-09T17:43:00.001+02:00

The glory days for this blog is over at you might have understood, but please follow me in my old new blog!
(It is in norwegian, but there is always google translation..)

Salmene 34.6 (Psalm 34.6)
Se opp til ham og strål av glede, så skal dere aldri rødme av skam!

Trip to Preikestolen!

2010-06-01T15:54:00.001+02:00

Saturday 29th of may, we were some students from my school who went hiking to one of Norways most beautiful places, Preikestolen (translated to english: Pulpit Rock, but is sometimes referred to as Preacher’s Pulpit).
We left early in the morning and came back late at night. It took us 1 hour and 10 minutes to go there, but we could have made it in 50 minutes, we had breakfast before we got to the top.
We had a wounderfull trip and if you get the change to go there, DO IT!!

Thanks guyes for a lovely day!!

Fotos: Matheus Iglesias

Update!!

2010-05-12T17:08:00.004+02:00

Now I'm gonna do somthing we learnd at Hald NOT to do, but I'll do it after all. Ok, here it comes..
I know!! I'm SO sorry! I have not updated my blog since 10th of march, and a lot have happend..

First things first, I'm back in Norway. I got here in the 7th of april, and the time has gone very fast. If you want to see pictures from when I landed in Oslo you can click on this link.

The few days I got back home with my family I tried to relax but I was allways on the move. Among some things I celebrated my grandmothers 80 birthday. Everyone on that side of the family was together and just had a nice time.
Now I have been here at Hald about a month, and it feels like I never left in the first place. The 6 months in Kenya feels like a dream. It's hard to imagine that I, Ragnhild Elise, have been in Africa for 6 months. I miss Kenya, my friends; Doris, Faith Mercy, my boss and friend Joseph Namutala, our boys from Nairobi; Antony, Malonza and my seven nephew, and all the other wonderfull people I'v met in Kenya.

And in august I'll be going to England working with youth. I'm gonna stay there for 10 months. I'm really looking forward to it.

As I write this blog-post, I'm getting help spelling all the english words from Matheus.

Begynnelsen på slutten..

2010-03-10T17:13:00.008+01:00

Akkurat nå sitter jeg i sofaen hjemme i Kisemani, Mombsa. Sofaen som man ikke klarer å sitte i over en lengre tid. Ytterdøra står på gløtt og slipper inn den varme brisen. Utenfor vinduet går små barn hjem fra skolen, noen faller og begynner å skrike, godt mamma ikke er langt unna. Jeg har nettopp skrevet ferdig en bokrapport og oppvasken er tatt. Den oppvasken som hadde begynt å lukte litt..
Jeg surfer på nette, og leser på ei venninnes blogg at hun reiser hjem fra India i natt. I dag er det 4 uker til jeg sitter på flyet hjem. To tanker slår meg. Savnet etter mamma og pappa, storesøster, lillebrødrene og ikke minst mine fantastiske Sygnavenninner! Men samtidig så har jeg det så bra her nede. Hver dag når jeg sitter i Matauen og den kjører i full fart over brua med høy afrikansk musikk, nyter jeg hvert sekund. Det er en følelse som ikke går ann å beskrive, men den er herlig!!

Gatene er fulle av folk som selger forskjellige varer. Hvor ofte kan man sitte i bussen og man har muligheten til å kjøpe en flaske med ISkladt vann, eller en pose med friske epler igjennom bussvinduet? Det er så mye som jeg skulle ønske jeg kunne ta med meg til Norge. Alle de smilende afrikanerne, den gode lukta av all maten som blir stekt på gata, de morsome matatuene, alle komplimentene man får, og ikke minst alle de nye vennene!

Men Kenya er i Kenya, og Norge er i Norge. De siste fire ukene skal jeg nyyyte, for det er uker jeg aldri får igjen!

Lure Afrikanske kvinner

2010-03-01T09:46:00.001+01:00

I blokka der jeg bor har vi ikke innlagt vann, det vil si vi har kraner som det skal være vann i, men det er skjelden det er noe der. Hver dag kommer det en mann som henter vann til oss. Vi betaler 50-60 bob hver dag, det vil si ca 4, 50 NOK for 3 store kanner som rommer mye vann.
Det er ikke ofte det regner her i Mombasa, men i dag kom et kraftig regnskyll. Ute sto nabokonas hushjelp og vaska klærne for hånd. Dette trenger man mye vann til, og når regnværet kom trodde jeg at hun kom til å løpe inn og vente til regnværet stoppet. Men neida, tror du ikke alle nabokonene kom ut med bøtter og spann, kar og baljer og alt de hadde som kunne romme vann??
De satte dette under takrenna og andre plasser der vannet fosser ned. Kjempelurt! Mye rent vann på kort tid og helt gratis!

Lure Afrikanske kvinner!

Oha hela natta!

2010-02-22T11:22:00.002+01:00

Jeg er ikke noe nattemenneske. Jeg kan godt være våken lenge, men om natta liker jeg helst å sove. Da jeg var yngre døgna jeg gjerne sammen med venner på leirer og lignende, men ikke nå lengre.. Jeg har for lengst tatt hinte om at om natta er jeg ikke særlig til selskap, og det er greit, at jeg blir litt gretten om natta for da skal man jo sove.

Men når en har en jobb som STEM arbeider- må man av og til døgne litt. Det gjorde jeg natt til lørdag.
Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke hadde særlig lyst til å gå, men jobb er jobb. Nå lurer du kanskje på hvilken jobb jeg har som må jobbe om natta- nei det er ikke nattevakt- det kan jeg aldri ha som jobb.
En STEM arbeider er en slags miljøarbeider, og natt til lørdag hadde studentene ved et universitet i Mombasa bestemt seg for å ha en lovsangsNATT.
Jeg ble henta av noen to studenter på bussstoppet- ikke særlig herlig for jenter å gå ute alene så sent. De var utrolig glade for at JEG, Mzunguen hadde kommet og skulle være med, det var litt koselig..
Heldigvis fikk jeg sitte bak i lokalet, litt slitsomt av og til å sitt fremst på utstilling hele tida. Musikken var så høy at det skurra i høytalerne og det var vanskelig å høre hva de sang. Folk sang av full hals og hoppa og dansa. Helt bakerst så det ut som om noen drev på med aerobick. Jeg tuller ikke! De som har vært på aerobick-mest jenter anntar jeg, kan lett forestille seg dette. Armer og ben høyt opp og svetta rant!

Ca klokka 03.00 ble det servert kaffe. Kaffen var så søt og det smakte mer som te enn kaffe, men kaffe var det visst. Jeg gikk ut med kamera mitt før kaffen ble servert, og gjett hva jeg fant..?!
Studenter sovende i gangene, midt ute på plassen på bakken, i trapper og i stoler. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle se det i Kenya, vet ikke hvorfor, men kanskje fordi mitt bilde av kenyanske studenter er at de er så "Devotet to God "at å sove når man skal lovsyng går ikke. Godt å se at de er mennesker de også, og at vi ikke er så forskjellige likevell.

Lovsangsnatta gikk mot slutten, og det var en fin opplevelse, og jeg klarte å holde humøret oppe hele natta! Finfin natt!

Det ble ferre og ferre utover natta

Pause mellom slagene

Kaffe i bøtter og spann-bokstavelig talt

Trette student

Not much fun

2010-02-06T21:35:00.000+01:00

I've been in Mombasa for almost four weeks now, and I really enjoy staying here. I feel that I'm doing something meaningfull- not that I didn't feel that in Nairobi, but I really feel that I'm in the right place now. And thats good, because now God can use me like He wants, but a thing that is not so fun is going to work.

On my way to work I see something that really breakes my heart. Kids, orphans, sniffing glue, sleeping on the sideroads, tierd eyes and dirty clothes.
This kids is not more than 8 yrs, and there are propartly younger as well.
Today I saw 4 or 5 boys sitting in a circle on the sideroad with their bottles of glue, and their eyes almost closed, but still palying cards. From what I saw, they where playing poker, and propartly with mony as well.

And the worst part is that I don't do anything about it. I'm to scared. I'm scared to interact with this kids, even though all I want is to take them in my arms and help them. That's maybe a naive and typical thought for us richt white people to have, but that do not make it more unreel, and I can't help it.

It's not fun, and I dont know what I can do. I want to help, but it's hard even when it's right there infront of me. I'm so glad that some of the students at Hald are working with kids like this in other countries, but I wished someone could help the kids of Kenya.

The King will reply, 'I tell you the truth, whatever you did for one of the least of my brothers of mine, you did for me.' Matthew 25.40

Mombasa- my new hometown

2010-01-20T15:46:00.010+01:00

Some pictures from my new home in Mombasa!

Gangen med alle leilighetene

Leiligheta sett fra døra

Alt i ett. Myggnetting, seng og kleskoffert

Kjøkken

Oppvaskkommen

Kjøleskapet med Martha og Glen som pynt

Dusj og do

Og ett stykk Ragnhild Elise som har det bra!

Nyttårsleir i Kenya

2009-12-30T20:48:00.002+01:00

Ezra konferanse i Nakuru 2009, Ragnhild E.O.

Laget i Norge og Focus i Kenya, er så og si det samme. Begge arbeider med studenter på skoler og studieplasser. Siden disse to organisasjonene er ganske like, skulle en jo tro at nyttårsleirene også var litt like, men det er de ikke. Jeg har vært et Lagsmedlem i flere år, har jeg også vært på en del nyttårsleirer, eller NÅLK- Nyttårs leder kurs, som det heter. Akkurat nå befinner jeg meg i Nakuru, ca 2 timer nord for Nairobi, på nyttårkonferansen Ezra. Disse to leirene er som to store motsetninger.

På NÅLK begynner bibeltimen rundt kl.10.00, mens på Ezra begynner de kl. 05.00.

På NÅLK spiser man sammen, på Ezra spiser man på skift.

På NÅLK leker vi innimellom programmet, på Ezra er det satt av tid til å leke.

På NÅLKvarer møtene maks 1 t og 30 min, på Ezra vare de hvertfall 2 timer.

På NÅLK er det ett seminar om dagen, på Ezra er det tre om dagen med 30 min og 15 pause mellom seminarene.

Kan vi lære noe av dette? På Ezra går all tiden til Gud og lære mer om Han. Mens i Norge blir det ofte fokus på å møte igjen venner og være sosial. Ikke at det er noe dumt det, mange ungdommer i Nord-Norge er ofte de eneste kristne på sin hjemplass, og når de endelig kommer på leir med andre kristne ungdommer, kan det fort være at man heller vil være sosial sammen med dem enn å være fler foldige timer på møte. Slik hadde hvertfall jeg det.

Det som ser ut til er felles er det å tilegne seg mer kunnskap om Bibelen og om Guds Ord, og det å være sammen med andre kristne når det nye året slår inn. Og folk trives både på NÅLK og på Ezra.

Det er fint å oppleve andre måter å feire det nye året på!

Laget-NKSS sin visjon:

Vi vil gjøre Jesus kjent på skoler og studierplasser slik at Han blir Trodd, Elsket og Etterfulgt.

I Kenya og i Norge!

NÅLK 2008/2009 Nord-Norge, Martin Haagesen

(http://lagsleir.com/index.php?act=visbilde&galleri=60&fil=Gruppebilde1.jpg)

En ting til, på NÅLK er det ikke mer plass en til ca 80 stk, på Ezra er de over 400 stk...

Last day at work

2009-12-12T19:43:00.001+01:00

Kristina with Esther on her arm, Damaris, Miriam, Pamela, Elise and Audi with Matei or "Pluggen" as we named him.

It's weird, having had our last day in Mathare and in the Day Care. I haven't given it much thought, but when the day finally came I dint want it to end.
Working in the Day Care have not always been easy or fun, and we have had our share of difficult days at work, but the memories and the experienc that I have left is so much worth it! I'm really gonna miss that place, and all the kids.
The hardest part it to leave the ones we have gotten to know. The ladies in the Day Care, the friends at Mathare Worship Center and all the kids.

On this last day, we got the oppertunity to test our self for HIV. Ruth, one lady who's working at MWC, did the test on us,and no, I did not have HIV, but there are so many others that have. Everyday she meets people who wants to know their status. 2 out of 10 in Mathare have HIV, and kids as young as the age 10 get there to get themself tested.
Ruth told us that most of the girls at the school were we work, have allready had their sexual debute. These are kids from 6 to 12-13 years old. The ones they have sex with could be their father, uncles, "friends" of the father and so on. Often the mother knows, but in fear to loose their only income, the rapes stay unreported.
The reality is hard and unfear.

It's hard to leave, not knowing what will happend to them. But our God is greate, and I know that He will take care of them.

I'll miss you all!

2009-12-01T07:44:00.001+01:00

Nå tenner vi det første lys, alene må det stå.

Vi venter på det lille barn som i en krybbe lå.

Herlige Afrika!

2009-11-19T19:53:00.005+01:00

Nå har vi vært i Kenya en stund, 7 uker for å være helt eksakt, og stadig oppdager vi nye ting som bare er så morsomt at de simpelten MÅ på bloggen
Her er lista:

Lovsangsleder på styremøter
Restauranter der en må spørre om de serverer mat
Busser som koster mer når det regner
Melk som har en holdbarhetsdato på to dager
Kjøre buss med Mathare United, herlige menn! (Kenyas svar på Rosenborg og Brann)
Folk som kaller deg feit, men mener det som et kompliment
Bryllup der presten er forsiknka og der festen er over klokka halv fem på ettermiddagen
Folk som følger en hjem selv om det bare er 200 meter å gå
Daglige komplimenter om hvor vakker du er (tips til guttene hjemme i Norge..)
Høy musikk på busser og med skilt der det står: If you think the music is to loud, then you are to old
En håndhilser på hverandre hver gang en møtes, selv om en har møtt hverandre før på dagen
Mobilsvar der man får beskjeden: You are not allowed to call this number

Lista kunne vært dobbel så lang...

Og jeg har hatt besøk av Gjermund!
Kenya is GREATE!

Foto: Gjermund Ø.

Thanks!

2009-11-07T18:50:00.000+01:00

I just want to thank all you out there who have been praying for me and the family that lost their baby.
We haven't heard from the family, but the one thing we got to know was that the baby who died was a one year old boy, and he was their only child. I want to encourage all of you that belive in the power of prayer, to continue praying for the family.
The four of us are getting more and more attached to the work we are doing in Mathare, and especially in the Day Care. We are now spending as much time as possible with the kids, and we are enjoying every minute with the kids!
Once again, thank you all for your support, and it's really good to know that you have prayed for us and the family.
Stay blessed!

En tung dag på jobb, og et urettferdig liv..

2009-10-29T17:39:00.000+01:00

Aldri i livet hadde jeg trodd at dette var noe som jeg skulle oppleve. Ingen hadde forberedet oss på det, og ingen hadde fortalt oss at dette skjer.
Tirsdag 27.10.09 var en dag jeg aldri vil glemme.

Day Care. Et skur med over 30 små barn og kun 3 voksne. Inne er det varmt og trangt om plassen. En benk ved veggen. Benken barnehagetantene legger de små barna når de skal sove.
Hvem skulle vel noen gang tro at et av de små barna aldri skulle våkne igjen?

Jeg får øye på en klesbylt på benken, men like etter ser jeg at det slett ikke er noe klesbylt, men et lite barn. Et lite barn som ikke er mer enn 6-8 mnd ligger der, på benken, på magen, med hode ned mot madrassen.
Ingen barn som sover ligger med hode ned mot puta.
Jeg tar tak i armen til barnet og snur det forsiktig rundt. Selv om hudfarga er mørk, er den lille hvit i ansiktet, og leppa er lilla. Ingen reaksjon. Ingen tegn til liv.
Tanker som "Dette kan ikke skje", "Slikt skjer bare ikke. Bare vent, snart våkner den nok", svirrer rundt i hodet. "Kjære Gud, la det leve!"
Men ingenting, bare et lite barn som ligger der livløst.
Kroppen min skjelver og jeg ser meg forvirra rundt. De andre ser ut til å ikke merke at noe er skjedd.
Det kjennes ut som en evighet, en evighet før jeg får kontakt med de som jobber der. Ting skjer, men ikke slik jeg hadde trodd.
Alt går så sakte og rolig. Ingen panikk, ingen sirener i det fjerne, ingen som prøver å vekke opp den lille, og ingen spørsmål.

Tantene vifter med lommetørkler for å skape litt luft til den lille, men det er forsent. Jeg har trekt meg unna, redd for å gjøre noe galt. Jeg prøver å spørre hva som har skjedd, men svaret kommer på swahili, men ansiktsutrykket sier alt. Den lille er død. Det er ikke noe å gjøre.

Livet er urettferdig.
Tanken slår meg etterpå. Hadde dette hent i en norsk barnehage ville politiet kommet, det ville blitt avhør og etterforskning. Ambulansen ville vært på plass ikke lenge etter.
Men her skjer det ingenting. Barnet blir bært bort bra Day Care'n og inn på kontoret. Ikke lenge etter kan vi høre ei dame som skriker høyt. Det stikker i hjertet, og tårene strømmer på.
Vi venter på at noen skal spørre hva som skjedde, at noen spør hvordan jeg fant den lille, men igjen, ingenting.
121 av 1000 barn som blir født i Kenya, dør før de er fylt 5. I Norge er det 4 av 1000. Er det rart ingen reagerte med skrik og panikk? Hvem klarer vell å planlegge hvor mange barn de skal ha når de vet at sannsyligvis vil en del av de barna dø før de blir stor?
Tisdag 27.10.09 ble dette lille barnet en del av den statistikken.
Vi kan dra hjem. Øynene er røde og hovne.

En tung og vanskelig dag på jobben, og et urettferdig liv. Men Gud så lille meg i all denne elendigheten. Han var med meg, selv om det ikke var jeg som hadde det værst. Dagens bibelord den dagen var fra 1.Tessalonikerne 4.13-18. Gud er stor.

Happy birthday boss!!

2009-10-25T13:12:00.001+01:00

Joseph Namutala!

Only 27 years till you turn 54! We are praying that you'll find a wife soon..

Big hug from your subordinates!

Æ e gla!!

2009-10-20T19:33:00.001+02:00

A group of friends playing together

A group of friends celebrating the happines of other friends

A group of friends praying together

A group of friends laughing together

A group of friends crying together

How great is our God!!

I've had a good day!

2009-10-16T11:17:00.001+02:00

It's been raining for two days now!! HALLelujaH!!

How are you, how are you, how are you??

2009-10-10T10:58:00.003+02:00

Woke up today at 07.50 am of the sound of som very loud worshiping down the hall. I tried to press the ear plugs futher in, but it didn't help. So what to do when all you want is to sleep, but thers a meeting a few meters away from your room, wich by the way is not isolated, so you can hear everything that's going on, and people are singing songs as loud as they can...? I'll tell you, you try not to be to angry and try to acsept that you are in their country and culture and that this is the way they do it. Kristina's first reaction to the singing, was:"Audhild, there are pentecostals here!!"

But this was not what I was going to write about. As you may have read about on one of the blogs to my teammates, we had our first meeting with Mathare. Mahare is the second biggest slum in Nairobi. I'v never been to a real slum before, and it was an exsperience I'll not easily forget. The smell of tons garbage hit's you, and people stearing at you, kids running after you trying to hold you hand and touch you while they'r shouting "How are you? How are you? How are you?".

The houses was not bigger than 3x3, and they was made out of tin plates. We was told that in one house, or a shack as I would call it, it could live about 6-10 people. And here we are, having a hole house with one room each. We met a woman sitting outside her house/shack with one of her kids. She didn't say anything and looked very sick. We were told that she used to sell water from a sink, but since it's drouht in Kenya she no longer had a income, neighter could she get water to herself and her kids. The place where they use to get water had no more water left. And not long from Mathare there is a realy richt neighbourhood where they have water 24/7. The world is unfair. (http://api.ning.com/files/AIr4nNk7Zz3xMkkVsqFNn0d3Zh8cSh6LN3mxYGmIEEYPPQYaQCTBV6DEntgySasE3qiGS6e9RJE2gYaVbCEmP8RQLphrxV7Q/IMG_0954.JPG)

We visitated the Mathare Worship Center, one of the places we'r gonna work at to christmas. Mathare Worship Center is a school and a daycarecenter for kids living in Mathare. We were together with the children in one of their breakes, and when we was going outside with the children, everyone wanted to hold my hand and drag me along the way. It was hard to try not to run over the kids. They were all over! They where fighting over each other to trie to hold our hands. One girl started to cry just because she could'nt hold my hand. I had no problem feeling aksepted and loved.
We also visited the daycare. It was a smal shack with madrasses in the middle of the rom. Some children were sleeping on the madrasses others were awake. I think it could have been about 20 children there, in a little shack. The kids had dirty clothes and they didn't use diaper so many of the kids was wet.
I'm looking forward to work there and get to know the kids.

If you want to see pictures of how we'r living, clik here!

First week in Kenya!

2009-10-08T19:19:00.006+02:00

We arrived in Kenya 7 days ago, and a lot have happend! After the first weekend we had allready been invited to a wedding and tasted Ugali- a meal in Kenya wich I think it will take some time for me to like.. I'm sorry, but I really liked the chapati! Chapati is a kind of "lefse", but not the kind that my grandmother's make, this is without sugar..
We also attended two meetings where both times we had to introduse ourself. The first meeting there were only about 150 people, but the second meeting, which were at Kenyatta University, there where about 1000 people, and I'm NOT lying!!! It was exstreme!

Today I'v been washing my clothes by hand for the first time. The only time I ever washed clothets by hand ealiar, was when I had to wash my "bunadskjorte", and that was in second year of high school, so I can't say I'm used to wash clothes like that. But ask me about washingmachines, and I'm your expert!
The electrisity went just now, it will be exsiting to see if my computer will have enough power for me to finish this blogpost...
Another thing I can say is that I think that busses in Norway is boring! They should be like the busses here! The Matatu, name of the busses here in Kenya, is so cool! It's most Toyata Hiace that contaings seats all the way back, so dad- I think we should make our Toyota Hiace like the Matatus here! I'll help you dad! The Matatus are all really coulerful, and it's written all this Bibelverses on them! One Matatu I saw had the writing "Jesus 4 ever".

I'll post some pictures of where and how we'r living when the electrisity is back. Remember to make comments!! I want feedback!!! (Sorry for my bad english..)

God Bless!

Late night blogpost!

2009-09-23T01:02:00.001+02:00

00.51 am and I'm writing a blogpost! Crazy girl! But since I'm still up and is sitting pretty comfertable with my computer in my lap and playing my favorite music, why not write a blogpost..? With only 3 days left at Hald and 9 days in Norway I gotta expliod the hole day, and night if nescesary..
Today has been a pretty good day, a lot of things happining. First I was interviewed by the local newspaper, Andøyposten, and after taking some fotos with the Kenyans for the newspaper, it was time for Latin Amerikan Night!

The students from Brasil, Peru and Kristina from Norway, arranget a Latin Amrikan Night! I'v never danced so much in agaes! I had a greate time, and I think i can speak for the others who where there that it was absolute WONDERFUL!
Everbody where dancing and had a greate time! So nice that we could to something like that one of the last days together! I'm so glad God sent me here to Hald, I just know that this is the place He wants me to be this year.

Isaiah

Foto: Ragnhild Elise

Isaiah, Kalisha, me, Ruth and Purity
Foto: Audhild R

Eirik and Silje "shaking it" at the Latin American Night!
Foto: Ragnhild Elise

Spiritual Gifts

2009-09-18T14:05:00.000+02:00

Yesterday we begun the teaching about Spiritual Gifts, and I never tought that it would be so exiting! We had it again today. I think that this has been the most interesting teaching we've had. We've learned about the different Spiritual Gifts, and we've got this book where there were some task's that we could do to find out what our Spiritual Gifts was.

I've think that what I found out to be my Spiritual Gift was right for me. It was pretty cool, and I'm so glad that I'm on the Focus program, because if I wasn't I wouldn't had this teaching.

Zero stess, God bless!

And today it's only 13 days left!! Wæææ!

OSLO!

2009-09-15T15:50:00.000+02:00

The date 10-13 september has occupied my thought the last cupple of months! The days were spent in Oslo at my friends at Fjellhaug. It was absolute wonderful to see them again. I haven't laughed so much in a loooooong time, as I did this weekend. For those who are wondering who my friends in Oslo are, it's Solfrid Elin, Kari Anne, Helene og Martha.
But I was not the only one visiting them, Svanhild, Anna and Silje were also at Fjellhaug. So we had a kind of mini Sygna-reunion.
It was greate!

On Sunday the rest of the Focus-group came to Oslo. We went to Vigerlandsparken, ate icecream at Åshilds place and attended the Service at Trefoldighetskirken in Oslo.
On Monday we visited the headquarter to NKSS, the organization Focus are a part of. We got some information about the work NKSS is doing, and what NKSS is.
after our visist at NKSS we went to see the Palace and the Opera.

I had a grate weekend, and here is some pictures i took with my new camera, my dear Canono 500D!

And one thing more, I can count to 100 in swahili, more or less anyway..! Here is the number from 1 to 10. Writing 100 numbers will take to long, but if you want to learn, just ask me!
1: Moja
2: Mbili
3: Tatu
4: Nne
5: Tato
6: Sita
7: Saba
8: Nane
9: Tisa
10: Kumi

Click HERE to see some pictures!

My Kenya blog!

2009-08-26T17:22:00.001+02:00

I want this blog to be a place where I can tell you about all the things that are happening at Hald and in Kenya. I'll try to write in english, but if you you see some words that are spelled wrong, please do not be to upset! My english is fare from perfect, and it's nice for people that don't understand norwegian to understand what I'm writing.

Many of you know that I'm a student at Hald Internasjonal Senter, in Mandal, and in october three other girls and I are going to Kenya for six months. There we'll work with student at the campus (that is where we'll be living for the first 3 months), be in the slum-areas and work whit children. I don't know everything that we'll be doing, so I'm looking forward to find out.

So, what do I want for this year?

Find out more about who I am
Let God challenge me, and use me to do His work
Make new friends and new relations

God Bless!